torsdag 1. juni 2017

Nei til lokaldemokrati

Åpenbart urettferdig at ikke alle elever får bruke de samme
hjelpemidlene på eksamen.                           (Illustrasjonsfoto)
«Vi har ansvar ikke bare for det vi gjør, men også for det vi lar være å gjøre», mente den engelske teologen og filosofen Richard Whatley (1787-1863). Et klart budskap til ulike regjeringer, som lar være å ta standpunkt i vanskelige saker, og i stedet skyver ansvaret nedover i systemet.


Jeg har stor respekt for lokaldemokratiet, og lokalt mangfold er bra. Men det er enkelte saker som faktisk ikke egner seg for avgjørelse lokalt. Nei, jeg tenker ikke på kommunesammenslåinger, men på vanskelige saker der nasjonale standarder er det eneste riktige. NRK kunne nylig fortelle at mens noen elever ved videregående skoler har tilgang til en rekke leksikonsider på nett under eksamen, må andre elever klare seg uten, eller med færre. Det påvirker eksamensresultatene. At det er sånn, skyldes at det er opp til den enkelte fylkeskommune å bestemme hvilke digitale hjelpemidler elevene kan bruke.
Blodig urettferdig, mener Elevorganisasjonen. Og det er det selvfølgelig.


Andre prinsipielt vanskelige saker – som åpenbart vil vekke sterke reaksjoner for eller imot uansett utfall – skyver regjeringen nedover i systemet. Begrunnelsen er ofte honnørordet lokaldemokrati, mens den egentlige årsaken er at regjeringen selv vil slippe stormen av reaksjoner og kritikk. Eller fordi uenigheten innad i regjeringen er for stor. Da heller legge temaet dødt.
Tiggerforbud eller ikke? En type sak som ikke bør overlates til lokaldemokratiet. Det bør være likt over hele landet. Ja eller nei til kjønnsdelt svømmeundervisning av religiøse eller andre grunner er et så vanskelig - og betent - spørsmål at den enkelte skolesjef eller rektor bør slippe å bære ansvaret og byrden alene, hvis spørsmålet dukker opp.  Det samme gjelder bruk av burka eller nikab på offentlige skoler.  Ulik praksis fra én kommune til en annen er uholdbart.

Samvittighetsutvalget, ledet av professor i etikk og politisk filosofi, Bjørn Kåre Myskja, ble nedsatt som en følge av den heftige debatten i 2014 om reservasjonsrett for fastleger mot å henvise til abort. Innstillingen ble levert i september 2016. Oppgaven var å se på hvor langt samvittighetsfriheten strekker seg i møte med arbeidslivet. Reservasjonsspørsmål av etiske eller religiøse grunner bør i hovedsak tas på lokalt nivå, konkluderer utvalget.

Det er ikke nødvendigvis noen god idé. Torsdag behandlet byrådet i Oslo et privat forslag fra Carl I. Hagen (Frp) om å forby religiøse, politiske og filosofiske symboler på kommunale arbeidsplasser. Det er selvsagt hijab han er ute etter, men tar korset med seg i samme slengen, for syns skyld.  Nok en konsekvens av at de som er valgt til å styre landet, lar være å gjøre det, og i stedet overlater viktige - og prinsipielt vanskelige - spørsmål til enhver som måtte føle behov for å ta dem opp. Overført til lokale forhold: Hijabforbud i Bodø, men ikke i Fauske? Uholdbart.

Det er Stortingets overordnede ansvar - og plikt - å gi nasjonale retningslinjer i denne type saker. Men dessverre reserverer de ansvarlige seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar