Blodig alvor

I et moderne, opplyst samfunn kan ikke lover fra 1. Mosebok
trumfe barns rettigheter.

«Dette er et overgrep mot jøder i Norge», uttalte lederen for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, etter landsmøtevedtaket i Frp om å forby omskjæring av guttebarn.
Med all respekt: Det er det ikke. Det er omskjæring som er et overgrep.

Debatten om omskjæring dukker opp med jevne mellomrom. Sist da Stortinget vedtok at det skal skje på sykehus. Vedtaket ble fattet tross motstand fra et samlet fagmiljø, inkludert Barneombudet. Mange leger nekter å gjennomføre inngrepet. De vil ikke sette skalpellen i friske, nyfødte guttebarn når det ikke er en medisinsk begrunnelse. I Norge blir rundt 2000 jødiske og muslimske gutter omskåret hvert år. Jeg har ikke hørt noen påstå at et forbud er et overgrep mot muslimer.

Les også: På toleransens tålegrense

Et forbud er å gå for langt; unge gutter eller menn får gjøre med kroppen sin som de vil. Derimot er det gode grunner for å innføre aldersgrense, slik Barneombudet har foreslått. Også gutter har rett til å bestemme over egen kropp, ikke sant?

En flere tusen år gammel skikk med opphav i Det gamle testamente kan ikke trumfe dette i et moderne, opplyst samfunn. Argumentet om hygiene – som jeg nylig hørte ble brukt i en debatt – hadde nok gyldighet på den tiden Moses vandret rundt i ørkenen i 40 år, men er helt uten relevans i dag. Medisinske argumenter for omskjæring finnes knapt.

Wasim Zahid, som selv er lege, oppsummerte dette slik i Dagbladet nylig: «En del fagfolk mener at omskjæring har medisinske fordeler, og at fordelene i sum (selv om de er begrenset) er større enn potensielle ulemper. For et par år siden kom amerikanske barneleger med en erklæring som støttet dette synet. Men alle er ikke enige, og erklæringen ble raskt møtt med en moterklæring fra en rekke europeiske barneleger som argumenterte med at det ikke finnes noen særlige fordeler».

Det finnes andre eksempler der religion kolliderer med det verdslige, og der samfunnet har fratatt foreldre retten til å bestemme over egne barn. Omskjæring av jenter er forbudt. Sekten Jehovas vitner – som har rundt 12000 medlemmer i Norge – ser på livet som en gave fra Gud, representert ved blodet. De har tolket en rekke bibelvers dit hen at de ikke kan akseptere noen form for blodoverføring. Da heller dø. Dette har skapt utfordrende og etisk vanskelige situasjoner for helsepersonell, ikke minst når foreldre har nektet blodoverføring på vegne av sine barn.

Men også her gjelder det samme som for jøder og muslimer. Voksne har rett til å bestemme selv, også ut fra religiøse begrunnelser som er helt ubegripelige for andre. Det slås også fast i pasientrettighetsloven, som ble vedtatt i 2001. Men loven tar heldigvis et klart standpunkt når det gjelder barns rettigheter. Ingen kan nekte blodoverføring på sine barns vegne så lenge de er under 18 år. Ingen ropte om forfølgelse av religiøse minoriteter eller overgrep da loven ble innført.

Jehovas vitner har for øvrig beveget seg i spørsmålet. Et par år senere besluttet sektens 12 øverste ledere i hovedkvarteret i New York at sektens medlemmer skal kunne motta blod, hvis de har samvittighet til det, uten å bli lyst i bann og ekskludert. Brev ble sendt til sektens eldste over hele verden. Beslutningen var sektens største retrett etter at deres spådom slo feil om at dommedag skulle komme i 1975, ifølge The Times.

Nå er det forskjell på liv og død, og det å kutte forhuden av forsvarsløse guttebabyer. Mange lever godt med å være omskåret. Prinsippet er imidlertid akkurat det samme. Voksne tar beslutninger som ikke kan reverseres, uten at den som berøres har noe de skulle ha sagt. På samme måte som også jøder har forlatt andre lover i 1. Mosebok, må også dette gå over i historien. Her må barns rettigheter veie tyngst.

Moses kom ut av ørkenen etter 40 år. Etter 3300 år er det på tide at medlemmene i Det mosaiske trossamfunn gjør det samme.