Politikere som leker politikk

Enslige mødre en en gruppe som skiller seg ut i statistikken,

i negtiv retning.

«Barn er de fattiges rikdom», mente den britiske forfatteren og geistlige Thomas Fuller (1608-1661). En fattig trøst for dem som knapt har penger til mat på bordet, uttalt av en som etter all sannsynlighet aldri gikk sulten til sengs. Han hadde kanskje ikke barn engang.

Det er forskjell på å være fattig og blakk, men dette er en gjenganger. En sak som absolutt alle politikere vil gjøre noe med, men der det ikke skjer noe. Denne uka kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå.  Barnefattigdom er tredoblet i Norge siden årtusenskiftet. Snaut 100.000 barn vokser opp i varig fattigdom. Rundt 500 barn lever i familier med vedvarende lav inntekt i Bodø. Tre grupper er overrepresentert. Enslige forsørgere, lavt utdannede og innvandrere. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør for første gang over halvparten av alle fattige barn her i landet.

Men dette er ikke bare et «innvandrerproblem». At asylsøkere og migranter ikke kommer i jobb uka etter at de syklet over grensa på Storskog er opplagt, og forståelig. De er avhengig offentlig støtte som sender dem under fattigdomsgrensa. Så å bortforklare fattigdomstallene med innvandring alene, kan politikerne bare glemme. Også i familier uten innvandrerbakgrunn blir det flere fattige barn. Denne gruppen har vokst med 6.000 fra 2011 til 2015.

Fattigdom reproduseres fra generasjon til generasjon, og er en av våre store samfunnsutfordringer. Så hvorfor skjer det ingenting?

Tidligere leder av SV og finansminister Kristin Halvorsens løfte fra 2005 om at fattigdommen skulle fjernes med et pennestrøk, har gått inn i historien som et skoleeksempel på hvor galt det ender når politikere lover gull og grønne skoger uten å følge opp løftene i praksis. I 2012 - mot slutten av de rødgrønnes regjeringstid — kom SSBs dom over regjeringen Stoltenbergs fattigdomspolitikk: I stedet for å utradere fattigdommen, hadde antall barn i fattige familier økt med 6.500.

SV-leder Audun Lysbakken erkjenner nå at det ikke er gjort med et pennestrøk.

Og hva gjør så dagens regjering? Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) legger fram en plan med 22 punkter, som primært er rettet mot å få flere innvandrere i jobb. Det er bra; jobb er nøkkelen som åpner mange dører.  Men heller ikke det lar seg fikse med et pennestrøk.  Ellers er krangelen i full gang blant politikerne. Ap skylder på dagens regjering, noe som slår tilbake på dem selv. SV og KrF vil indeksregulere barnetrygden, som ikke har vært endret på 20 år. Det vil løfte 25.000 barn ut av fattigdom, ifølge UNICEF. Venstre vil behovsprøve barnetrygden, mot å gjøre barnehage og SFO gratis for alle barn. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) venter på en utredning, som skal komme i løpet av mars.  

Med andre ord: Vi kan ikke vente at noe skjer med det første. Det har i det hele tatt ikke skjedd noe med barnefattigdommen på de siste femten-tjue årene. Flere kull har vokst opp som fattige barn, mens politikerne har pratet og pratet, og gitt løfter som ikke er holdt.

Dessverre lar heller ikke de seg fjerne med et pennestrøk.