torsdag 1. september 2016

Med hodet i sanden

All verdens design-burkinier kan ikke skjule bakgrunnen.
«Jeg skulle ønske dere kunne møte solen og vinden med mer av deres hud og mindre av deres klær», skrev den libanesiske kunstneren, filosofen og poeten Kahlil Gibran (1883-1931). I Vesten er han mest kjent for boka «Profeten» fra 1923, der hovedpersonen, profeten Almustafa, i et poetisk språk taler om hvordan vi skal være fullverdige mennesker.

Sitatet går rett inn i dagens debatt om burkini, det heldekkende badeantrekket som bare tillater sol og vind i ansiktet, og på hender og føtter.  For dem som tolker Koranen konservativt, er det absolutt forbudt – haram – at kvinner i det hele tatt befinner seg på samme badestrand eller svømmehall som menn. Uansett hva de har på seg.
Tidligere i sommer var det heftig debatt om bruk av burkini i svømmeundervisningen på barneskoler. Grovt sagt: De som er for mener de taler barnas beste. De som er imot, beskyldes for å sende barna i den visse drukningsdød.
Ni europeiske land kan snart ha forbud mot burka og niqab, ifølge Aftenposten. Frankrike har det allerede. Burkini er forbudt i rundt 30 Sør-Franske byer, mens Cannes har opphevet sitt.  Her hjemme ønsker Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, som selv er muslim, å forby hijab i barneskolen. At små barn skal ha noe behov for å dekke til egen skjønnhet – for ikke å virke attraktive for menn – har hun ingen forståelse for. Ikke jeg heller.  
En logisk konsekvens av dette vil være å forby burkini i skolebassengene. Enhetsskolen, dere vet. Burkini på jentunger fremmer ikke integrering. Tvert imot.
Regler for påkledning i skoler og andre offentlige institusjoner er én ting. Langt vanskeligere blir det når staten griper direkte inn i voksne folks individuelle frihet, som hvordan kvinner skal gå kledd på badestranda.
Klespoliti, som i Frankrike, minner farlig stygt om land som Saudi-Arabia, der «moralpolitiet» passer på at ikke en hårlokk synes når en kvinne viser seg på gata. I Europa vil myndighetene kle av kvinnene. Vel å merke bare de muslimske.  
Jeg liker ikke burkinien, eller rettere sagt: de sterke religiøse og kulturelle signalene den sender. Også klær er en ytring. Men vi kan ikke forby alt vi ikke liker. Det er å stikke hodet i sanden å tro at et forbud vil løse noe som helst. Det vil snarere virke mot sin hensikt.
Det vi kan gjøre, er å gi klart uttrykk for hva vi synes om at ikke alle får gå kledd som de vil. Derfor blir det tilnærmet absurd når ikke-muslimske kvinner, som attpåtil kaller seg feminister, ikler seg hijab eller burkini for å feire at muslimske damer endelig får lov til å gå på stranda. At noen helt frivillig ikler seg burkini, og er bekvemme med det, endrer ikke hovedbildet.

Selv om tanken om er god gjør de seg selv, uten å ville det, til nyttige idioter for stokk konservative religiøse menn. De som til alle tider har forsøkt å kontrollere kvinner.
All verdens design-burkinier kan ikke skjule akkurat det.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar