Fred er ei det beste...

«En kjenner ikke seg selv før en har kranglet med naboen», heter det i et norsk ordtak.

Da er det mange som kommer til å få veldig god selvinnsikt. For 1. juli trådte nye byggeforskrifter i kraft. Garasjer, gjerder, redskapsboder og hva ellers naboene måtte finne på, trenger ikke byggetillatelse.

En enklere hverdag kaller regjeringen det. Neppe. Ikke i Norge.

For nordmenn er krangling med naboen nærmest en folkesport, og nå er det høysesong for de virkelig store nabokranglene. Og verre skal det bli.

Det er vel ingen land i verden der naboer krangler like mye som i Norge. Det som i utgangspunktet er en tilsynelatende bagatell utarter ikke sjelden til direkte håndgemeng, selvtekt med motorsag, skremmeskudd med hagle og påfølgende politiutrykning for å roe gemyttene.

I 2013 kranglet nordmenn med naboen for 70 millioner kroner, fordelt på 4.000 saker. Tallet er beregnet ut fra forsikringsselskapenes rettshjelp. 

Hvert år mottar Forliksrådet 2.000 til 3.000 saker der naboer krangler om oppsetting av gjerder, trær nær boliggrensen, tilbygg som skjermer for utsikt eller hekker som er for høye. 

Et eksempel, hentet fra et sted lenger sør i landet: En mann innleverte følgende klage: Naboens flaggstang, som står plassert 50 meter fra tomtegrensa, flagger inn over klagerens eiendom.

Eller hva med denne, hentet fra Bergens-traktene, der seks skruer og en plankebit til slutt kostet minst 800.000 kroner og red rettssystemet som en mare med utallige saker helt fra 1992 og fram til 2007. Til og med Høyesteretts kjæremålsutvalg måtte bruke tid på saken.

Eksemplene er noen år gamle, men illustrerer godt hvor iherdige nordmenn er når det gjelder å få rett. Ett til: En amanuensis kranglet med naboen sin, en professor. Bakgrunnen for den pikante feiden var en radioantenne professoren hadde skrudd på veggen i rekkehuset for å kunne ta inn utenlandsk fjernsyn. Naboen likte svært dårlig at en antenne i form av en to meter høy stang var festet med seks skruer i det han mente var hans yttervegg. Tross det ene nederlaget etter det andre ble saken holdt levende i rettsapparatet.

Det hører med til historien at selv om antennen ble skrudd ned og naboen flyttet, ga ikke naboen seg. Ikke så lenge det var den minste mulighet for å ta rotta på en professor.

Den som har vett, han gir seg, heter det. Men ikke mellom naboer. Da kan altså ei flaggstang være nok. For ikke å snakke om hvis det kommer en helt ny garasje som tar noe av utsikten eller sola. Og mens advokatene kan gni seg i hendene, må konfliktråd og forliksråd nå belage seg på saksbunker høye som, ja, nettopp: naboens trær.

Man får nemlig akkurat så mye fred som naboen vil. Søk dekning!

"For nordmenn er krangling med naboen nærmest en folkesport"