Gloriens grelle glans

«Barn er de fattiges rikdom», mente Thomas Fuller, britisk forfatter og geistlig (1608-1661).

Han tenkte neppe at noen hundre år senere skulle barn bokstavelig talt bli en internasjonal handelsvare, produsert av fattige kvinner for å tilfredsstille rike nordmenns egoistiske behov. De behandles som fødemaskiner.

Debatten om surrogati dukker opp med jevne mellomrom, i takt med at stadig flere nordmenn velger å se bort fra at de bryter loven og rått utnytter fattige kvinner. Sist i «Dagsnytt 18» denne uka. Forsvart av postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen.

Kort fortalt: Moen har to barn sammen med sin partner. Barna er 12 og 16 måneder gamle, født av ulike surrogatmødre i India. Sterkt etterlengtede barn; uten tvil. De har kostet rundt 500.000 kroner til sammen. Til klinikken vel å merke. Surrogatmødrene fikk ca. 30.000 hver.

Det er ikke vanskelig å forstå at barnløse ønsker å bli foreldre. Noen så sterkt at de altså leier en fattig kvinnes livmor for å få ønsket oppfylt. Hykleriet rundt transaksjonen, står i stil med beløpet som legges på bordet.

I det nevnte tilfellet: Nei, de har ikke utnyttet fattige kvinner i India. De har faktisk hjulpet dem til et bedre liv. Muligheten til å tjene penger på å føde andres barn må vi ikke ta fra dem. Og hva har vi – kritikerne – egentlig gjort for å hjelpe de fattige i India? Dessuten er nesten alt arbeid bruk og salg av kropp på en eller annen måte.

Sånn snakker en som skal bli professor i filosofi; helt uten etiske og moralske refleksjoner og anfektelser. Hvilket bare viser at høy intelligens slett ikke er det samme som god forstand.

Jeg har hørt andre forsvare sine kjøp av kvinnekropp. Horekunden bruker i mange tilfeller også stor energi på å rettferdiggjøre sine handlinger.

Nei, kvinnen selger kroppen sin helt frivillig, hørte jeg én si i NRK for en tid tilbake. Lenger ut i intervjuet kom det fram at kvinnen prostituerte seg fordi hun holdt på å miste huset, og derfor trengte pengene. Det var horekunden som fortalte det.

Frivillig? Akkurat.

De aller fleste kvinner blir ikke surrogatmødre av ren godvilje, eller fordi det er spesielt moro å være gravid. Heller ikke kvinner i India bærer fram et barn uten for alltid å ha små fotspor i sitt hjerte. Men fattigdommen tvinger dem.

Og surrogatibarna fødes inn i en virkelighet der de faktisk har tre mødre: en genetisk, en fødemor og en sosial mor. Eller far.

En etisk og moralsk hengemyr, og et juridisk minefelt.

Nei, dette er ikke homohets. Også heterofile barnløse benytter seg av surrogati, og argumenterer etterpå langs de sammen linjene: De har faktisk hjulpet en fattig kvinne. Som gjør det frivillig. Ren filantropi, med andre ord.

Si det heller som det er: Vi vil ha barn. Vi har penger. Vi kjøper det vi vil ha.

Om glorien dere plasserer på eget hode – som slett ikke skinner, men tvert imot skjærer andre i øynene – er det bare én ting å si: Spar oss.

"Høy intelligens er slett ikke det samme som god forstand"