Lønn som fortjent

«Eksempelet er ikke bare den vanlige veien å øve innflytelse over andre. Det er den eneste veien», mente Albert Schweitzer (1875- 1965). Som også påpekte at eksempler er lederskap.

Da vet vi hva vi har å gjøre: Gi blaffen i alle oppfordringer om moderasjon.

Det skjer hvert år på denne tiden. Samtidig med at lønnsoppgjøret er i gang, kommer det meldinger om latterlig lave tillegg til folk flest, og like latterlig høye lønnstillegg og bonuser til ledere som bare har gjort jobben sin.

Topplederne i flere oljeselskap fikk en lønnsøkning i fjor på 21. 5 prosent. Statoil-sjef Helge Lund – som leder et selskap der pengene renner inn av seg selv – økte årslønnen med en halv million. Samtidig skal selskapet kutte antall ansatte så det monner, og investeringene bremses.

Et annet selskap, der staten er stor eier, har en toppsjef som til og med tror banken kan irettesette statsministeren fordi hun snakker rentepolitikk.

DNBs toppsjef Rune Bjerke inviterte også til «spleiselag» mellom kunder, ansatte og eiere for å oppfylle myndighetenes kapitalkrav. Og fikk selv en durabelig bonusøkning. 26 prosent ville til og med en vanlig lønnsmottaker kanskje ha merket på lønnsslippen. For DNB-sjefen betyr det millionbeløp.

Magemål er verken DNB-sjefen eller andre topplederes sterke side. Eksempelets makt gir de blaffen i.

Statseide selskap - som Telenor, Statoil, Norsk Hydro og Yara - har ledet an i økning av lederlønninger blant de største selskapene på Oslo Børs. I strid med myndighetenes målsetting.

I en stortingsmelding fra 2007 slo den daværende regjeringen fast at veksten i lederlønningene hadde vært høyere enn ønskelig, og at det var behov for å bremse denne utviklingen. Likevel økte lederlønnen i statlige heleide selskap med 35 prosent fra 2004 til 2009. Riksrevisjonen kritiserte da også departementenes evne til å følge opp utviklingen av lederlønningene.

Siden den gang har lederlønningene gått bare én vei: oppover.

Når bonuser og lønnsøkning kritiseres, skylder mottakeren – uten å rødme – på at det er styrene som bestemmer lønnsøkning og bonuser. Det er det selvfølgelig.

Det forklarer kanskje noe. De statseide selskapenes styrer ledes nemlig av rike menn og kvinner som selv har skattbare inntekter på flere millioner. Og Fanden sørger som kjent for sine.

Også statseide selskap skal være konkurransedyktig på lønn, og ledere som gjør en god jobb skal tjene bra. Det gjør de da også.

Men hvis man mener alvor med at disse selskapene ikke skal være lønnsledende, så gjør eierne – det vil si staten – noe med styresammensetningen når anledningen byr seg.

Noen med beina på den samme jorda som oss andre hadde ikke skadet. 

Det skjer neppe nå, med borgerlig regjering.

Spleiselag? Takk som byr. Nå oppfordrer også Forbrukerrådet kundene til å skifte bank.

Lønn som fortjent ...

"Noen med beina på den samme jorda som oss andre hadde ikke skadet".