Menn, mat og makt

«Ved en middag er det ikke så viktig hva som står på bordet som hvem som sitter på stolene» mente den britiske forfatteren W.S. Gilbert (1836-1911). 

Det har han rett i. Ikke minst gjør de som ikke er invitert et poeng av det.

Nylig inviterte Sigbjørn Aanes (H), statsministerens statssekretær, 70 menn til bords. Ikke én kvinne sto på gjestelisten. Et godt, gammeldags (bokstavelig talt) herrelag med andre ord.

I en salig blanding av middelmådigheter, oppkomlinger og politisk og økonomisk elite samles herrene til lutefisklag for å fortelle røverhistorier, sies det. Det begynte som et vennelag, men har utviklet seg til en gjesteliste på rundt 70.

Nå er det selvfølgelig opp til hver enkelt hvem de vil invitere på middag; privat. Likevel er det ikke likegyldig hvem statsministerens nærmeste medarbeider sitter til bords med. Spesielt ikke så mange – og i Høyres Hus.

Å late som dette bare er en privat, festlig sammenkomst for å feire at det endelig er januar, blir bare pinlig. Så mange personlige venner har ikke engang en jovial en statssekretær fra Melbu. Og så morsomme er ikke røverhistoriene som fortelles at det er de som lokker.

Hensikten er selvfølgelig en annen enn bare å forsyne seg grovt av menyen. Det er på sånne middager man knytter kontakter og bygger nettverk.  Blir kjent med noen nye som det kan være nyttig å kjenne senere. 

Relasjonsbygging, heter det. Det er helt vanlig. Og matnyttig. Det skjer under middagen på enhver konferanse, og på andre møtesteder med spesielt inviterte.

Direkte flau smak i munnen gir det likevel når den samme verten i VG bortforklarer den enøyde skrivingen av invitasjoner med at «som en forlengelse av lutefisklaget, har jeg startet opp en ny tradisjon med hagefest hvor også kvinnelige kolleger, venninner og bekjente er med».

Seriøst? Hvitvin og blomster passer kanskje bedre for kvinner enn lutefisk og akevitt; sarte som de jo er, det svake kjønn.

En statssekretærs posisjon er spesiell, ikke minst i dagens regjering. Kvinneandelen blant statssekretærer og politiske rådgivere i den blåblå regjeringen er nemlig pinlig lav: 18 av 61 bare.

Hadde invitasjonen til lutefiskmiddagen også blitt sendt til kvinner, ville det kanskje vært flere. Det skader jo ikke at menn bygger nettverk der også dyktige kvinner er inkludert, hvis nå altså situasjonen skulle oppstå at man trenger en statssekretær eller fem i en fei.

Herrelag er ikke noe nytt; de finnes også i Bodø. «Gutteklubben grei» er en kjent størrelse for alle kvinner som har beveget seg i næringsliv og politikk. Det har damene plukket opp for flere tiår siden, og gjort noe med.

Det finnes utallige fora der kun kvinner deltar, fra lederkurs i næringslivet til kvinnepolitiske nettverk. For ikke å snakke om alle de uformelle møteplassene, de med få deltakere, de som ikke vises så godt og gjør så mye av seg.

Hageselskap? Særlig... 

"En salig blanding av middelmådigheter, oppkomlinger og elite"