Et tankekors

Det kan synes paradoksalt, når en NRK-medarbeider nektes å bruke et synlig kors på jobb i TV-ruta. NRK, som sender gudstjenester i både radio og fjernsyn. Radiogudstjenesten er Norges største kirkerom. Hver eneste søndag formiddag benker om lag 400.000 seg rundt radioapparatene.

Så hva er problemet?

I Storbritannia risikerer du å miste jobben som sykepleier på sykehus hvis du bruker synlige kristne symboler. Bruk av hijab eller turban er derimot tillat. Begrunnelsen er at deres religion påbyr hodeplaggene.

Heller ikke i British Airways er kristne symboler tillatt. Men etter seks års kamp vant flyvertinnen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen; et kors skader ikke Britisk Airways’ image, fastslo domstolen.  

Så kanskje også NRK må krype til korset?

Et kors skader neppe noen, sant nok. Det gjør heller ikke et nøytralt arbeidsantrekk; tvert imot.

Men tenker vi prinsipielt på det, er det ingen forskjell på et kors og hijab, sikhenes turban eller jødenes kipa. Både hodeplagg og korssmykker er religiøse symboler, og bør derfor behandles likt.

Det er akkurat her mange snubler; spesielt nå like etter tragedien på Valdresekspressen. I sosiale medier krever tusenvis å få bære sitt kors når og hvor de vil; det er rene vekkelsen.

Argumentene er de samme som bestandig: Norge er et kristent land med tusenårige kristne tradisjoner, korset finnes i både flagg og riksvåpen. Ergo bør korset være i en særstilling.

Nordmenns profane og nærmest søvngjengeraktige holdning til kors og kirkespir er typisk norsk. Og ikke spesielt overraskende.

Derfor var kanskje ikke så rart at folkeavstemningen i Sveits i 2009 om bygging av minareter, nærmest ble tidd i hjel i Norge. Det blir ingen flere minareter i Sveits. Det hadde – og har – mange nordmenn stor forståelse for.

Også i Danmark og Nederland, og i flere andre europeiske land, grep politikere og andre islamskeptikere begjærlig sjansen, og blandet hijabdebatt og bønnetårn i ei salig sørpe der budskapet var følgende: Jo flere bønnetårn, jo farligere lever vi.

Tragedien på bussen får de mest aggressive til å føle seg bønnhørt; hva var det vi sa?

At resultatet – innskrenket religionsfrihet – ikke gjør sveitserne og oss andre bedre enn «dem», ble den gang som nå, dessverre helt underordnet og borte i debatten.

Grov diskriminering av kristne i muslimske land kan ikke forsvare eller rettferdiggjøre europeisk diskriminering av muslimer.

Skal kors tillates i politi, domstoler, helsevesen – og NRK for den saks skyld – så må det også være greit med hijab og kipa.

Nå kan de som sjeneres eller provoseres riktig nok velge en annen kanal enn NRK. Likevel bør det i anstendighetens navn være slik at religiøse symboler behandles likt; noe annet kan verken vi, britene eller sveitserne være bekjent av.

Men skal vi tro holdningene mange nordmenn har gjelder tros- og religionsfrihet bare for dem vi liker.

Det er jo som kjent lettere å se splinten i en muslims øye enn kirkebjelken i sitt eget...

"Det er lettere å se splinten i en muslims øye enn kirkebjelken i sitt eget..."