I motvind inn i framtida

«Hvis all utvikling var overlatt til ingeniørene, ville vi hatt perfekte parafinlamper, men ingen elektrisitet», ifølge Albert Einstein.

Trolig er det ingen ingeniører i fylkesrådet, for Sortland er nær ved å få «se lyset»:

Fylkesrådet anbefaler at det gis konsesjon for vindkraft, og det er bare et spørsmål om tid før vindmølleparken kneiser i Ånstadblåheia.

I «Regional plan – Klimautfordringene i Nordland» er en av hovedmålsettingene at Nordland fylkeskommune skal jobbe for å utnytte det potensialet som ligger i produksjon av ny fornybar energi og energieffektivisering,

Klimaplanen sier videre at det er en målsetting at av ny produksjon skal så mye som halvparten komme fra vindkraft.

Men vindkraft er et blindspor, og allerede nesten passé.

På konferansen «Kystens Energi» i Svolvær i februar, ble det ropt varsku mot den ensidige satsingen på vindkraft som den energiformen som skal berge klimaet.

Vindkraft er en blindvei som aldri kan bli noe annet enn et lite supplement til annen fornybar energi, ble det hevdet. Selv om Norge har blant verdens beste forutsetninger for vindkraft, er det både viktig og riktig at noen påpeker dette før vindmølleparkene blir like vanlig langs nordlandskysten som fiskehjeller og rorbuer.

Det er aldri feil å lære av andres erfaringer. Andre lands satsning på vindkraft viser at det kan satses klokere, på andre alternative energiformer.

BP har kunngjort at de slutter sin vindsatsing. Det er for dyrt og for lite effektivt.

Storbritannia har annonsert at deres vindkraftprogram vil bli redusert, muligens fjernes all støtte fordi det har bidratt til for mye ressursbruk på ineffektive løsninger.

California har også oppdaget at deres satsning gjennom mange år har vært en katastrofe.

Felles for alle er at det rett og slett er for dyrt – og gir for liten effekt – uansett hvilke parameter man måler etter. Men i Norge – og Nordland – skal det brukes enorme beløp i støtte til produksjon av denne typen fornybar energi.

Det til tross for at andre alternative energiformer vil gi mer igjen i form av flere kilowattimer og arbeidsplasser, og mindre arealbruk.

All vindkraftproduksjon vil ha konsekvenser for miljø, og kan være i konflikt med andre interesser.

Men vi må godta noen negative konsekvenser dersom vi ønsker produksjon av fornybar energi, mener fylkesråden for miljø.

Estetisk forurensning er en av dem.

I et fylke hvor det produseres mer ren og miljøvennlig vannkraft enn vi selv er i stand til å bruke, er vindmølleparker nå altså det nye store.

Ingen nevner ordet «monstermaster», eller «monstermøller»; det ordet har kanskje innbyggerne i Hardanger fått enerett på?

Vindkraft er et blindspor, og allerede nesten passé.