Generasjon stakkars meg

Skoleavslutning ved Løpsmark skole. Alle foreldre burde glede

 seg til å få delta, i stedet for å sutre over at det er synd i dem.

«Da jeg var ung gledet jeg meg til junipils og varme. Nå er det bare om å gjøre å bli ferdig med denne måneden», uttalte trebarnsfar og stortingspolitiker Bård Vegar Solhjell til DNs Magasinet forrige helg.

«Helvetesukene» kalte DN reportasjen. Over seks rosa sider fikk veltilpassede, ressurssterke unge voksne fra øvre middelklasse sutre over hvor forferdelig de har det: De må spise kake flere ganger i uka. 

«Helvetesukene» er over nå, når sankthans er passert. Alle skoleavslutninger, sommerfestene i barnehagene, fritidsaktivitetenes siste innspurt og oppvisning, samt grillfesten på jobben, er unnagjort.  Glem julestria. Junistria er mye verre! Én har lyst til å havne i en liten bilulykke, bare for å bli lagt inn på sykehus, slik at hun kan ligge helt stille. - Det skal være kos fem ganger om dagen, men det blir tortur, påsto damen, som har tre avslutninger på jobben i løpet av uka. En annen har fire, i tillegg til alle avslutningene med ungene, og kaller det et mareritt.

Foreldrene er dødsslitne stakkars; hva må de ikke gjennomleve, i verdens rikeste land? Noen må gå!

Ja visst kan det være både slitsomt, stressende og ganske kjedelig å måtte involvere seg i ungenes hverdag. Tidsklemma er der, hele tiden. Har man to-tre barn, som ved siden av skole og/eller barnehage også deltar i organiserte aktiviteter på fritiden, blir det fort både fem og seks avslutninger i løpet av de siste ukene før sommerferien.  Selvsagt skulle mange ha gjort noe helt annet i finværet, men ettermiddagene er programmert på forhånd.  Det er tilnærmet pliktig oppmøte for voksne, og langpannekake og rød saft har sitt metningspunkt. Utvilsomt.

Men hva sier det om mennesker som bruker ord som tortur og mareritt om hverdagen de selv har skaffet seg  –  helt frivillig? At de bør skifte jobb eller gå ned i halv stilling, sånn at de takler presset det er å høre andreklassingene framføre den sangen de har øvd på nesten siden nyttår?  At de kanskje burde fått færre unger, om noen i det hele tatt, sånn at de slipper å bruke tid på 7.- klassens danseforestilling?  Kanskje bør de melde ungene inn i færre fritidsaktiviteter, sånn at antall avslutninger ikke tredobles? Eller at det ikke er farlig å hilse på foreldrene til den klassekameraten som flyttet hit etter jul, og som du ikke har møtt før, det er tvert imot sosialt?

De trenger i alle fall å bli minnet om at de ikke skjønner hvor heldige de er som i det hele tatt har unger som kan delta både her og der. Og at lærere, klubbledere, andre foreldre og ungene selv har lagt mange timers arbeid ned i avslutningen. Og at klagingen deres framstår som direkte patetisk, og at det ikke er de voksne det er synd på, men ungene, som har sånne selvsentrerte, selvmedlidende sutrepaver til foreldre.

Tortur og mareritt? Det er det ikke. Så langt der ifra. Sutregenerasjonen i et nøtteskall. Ta dere sammen, det er ungene deres! Og klapp igjen!

Mageplask

Jenter og gutter skal lære å omgå hverandre på en naturlig måte.

Da er ikke kjønnsdelt svømming løsningen.

«Det er større forskjell innen det enkelte kjønn enn kjønnene imellom», mente den britiske forfatteren Ivy Compton-Burnett (1884-1969). Nettopp. I guttegarderoben måles størrelsen på bicepsen - og hva ellers gutter i den alderen måler - kroppspresset blir ikke borte med delt svømmeundervisning.  

Kjønnssegregering er igjen i nyhetsbildet, denne gang fordi en 10. klasse ved Hunstad ungdomsskole gjennom hele dette skoleåret har hatt delt svømmeundervisning, kunne NRK Nordland fortelle forleden. Det begrunnes med at elevene selv vil ha det slik, blant annet for å unngå kroppspress og mobbing.  Ordningen forsvares med at flere møter til svømmetimene når gutter og jenter slipper å svømme samtidig. Men oppmøtet er obligatorisk så vidt jeg vet, skulk skal anmerkes, så hvorfor skal skulkerne få definere timeplanen?

Nå er ordningen stanset med øyeblikkelig virkning.  Kjønnsdelt svømmeundervisning er ulovlig, og et tilbakeskritt, av mange grunner.  Som for eksempel at elevene skal fungere i et samfunn der kvinner og menn skal omgås på en naturlig måte.

Det er kanskje ikke så underlig at Hunstad ungdomsskole synes kjønnssegregering er løsningen på utfordringene. Det er minste motstands vei. Og vi har et Likestillingsombud som synes det er helt ok at kvinner og menn lever separate liv; så hvorfor ikke begynne i ungdomsskolen?

Likestillingsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likevel valgte det samme ombudet minste motstand vei når det gjelder innvandrerkvinner. I 2011 sa Likestillingsombudet at det er helt ok med treningssentre der menn nektes adgang.

Den gang var det minoritetskvinner som skulle ha treningssentre uten menn. For gründer og daglig leder Hussain Al Kazaale, som drev treningssenter på Grønland i Oslo, var ideen om et treningssenter rettet mot minoritetskvinner et resultat av hans kjennskap til det muslimske miljøet.

Fortsatt er det låst jenteavdeling hos en norsk fitness-kjede, kunne vi lese i VG nylig. «I stedet for å bygge et treningsmiljø basert på respekt og likeverd mellom jenter og gutter, velger Fitness24Seven å adskille kjønnene. De følger formelen fra Saudi-Arabia og Pakistan», skrev journalist Fredrik Drevon i kronikken.

Hva Likestillingsombudet ville ha sagt i dag om treningssenter der menn nektes adgang, vet jeg ikke.

Begrunnelsen for segregering på Hunstad ungdomsskole er en annen. Fra skolen vises det til at hvis noen elever føler det krenkende, eller føler veldig ubehag ved å bli utsatt for en undervisning med alle elevene, så skal skolen tilpasse undervisningen.

Føler ubehag ved å bli utsatt for undervisning? Vi kan ikke utstyre ungdommene med svømmevester som skal redde dem fra alt. Å takle det som i utgangspunktet føles ubehagelig er også en del av læringen på veien til å bli voksen.

Minste motstands vei kan nemlig fort vise seg å bli plagsom bratt.

 

Smittsom galskap

Andelen barn som vaksineres synker, og meslinger er igjen

blitt et problem i hele Europa.

«Det heter den sunne fornuft fordi den ikke smitter», mente den tyske forfatteren Otto Ludwig (1813-1865).

Han har rett – og dette må gjentas, fordi det fortsatt finnes lukkede grupper i sosiale medier der foreldre søker etter «smitteringer». De ønsker å påføre sine barn sykdommer som meslinger, røde hunder og vannkopper. Resultatet av vaksinemotstandernes egoistiske innsats for å holde liv i potensielt dødelige barnesykdommer ser vi nå – også i Norge.

Foreldre som unnlater å vaksinere – og som selv kanskje er vaksinert på alle bauger og kanter - skjønner ikke hva de leker med. På verdensbasis regner Verdens helseorganisasjon (WHO) med at meslinger årlig forårsaker rundt 115.000 dødsfall, 35 døde bare i 2017. WHO hadde håpet å utrydde sykdommen for godt innen 2015. Nå blomstrer den i Europa i et så stort omfang at Folkehelseinstituttet har advart mot å ta uvaksinerte barn med på ferie til en rekke land. Over 20.000 ble smittet i Europa i fjor.

Advarselen hjalp ikke. Nå ligger to barn og én voksen på sykehus; smittet av meslinger i utlandet.

Tilbudet om vaksine er frivillig i Norge. Anført av kjendisbloggere og filmstjerner som er erklærte vaksinemotstandere synker andelen barn som vaksineres. En av dem som har forsvart at barn påføres meslinger, er homøopat Gro Lystad. Hun viser til den kjente antroposofen og pedagogen Rudolf Steiner: Meslinger er nemlig, ifølge Rudolf Steiner, en «transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon». Stikk den!

Transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske? Pølsevev og lirumlarum. Smitteringer, kaller de det. Smittsom galskap kaller jeg det.

Det er sunt med skepsis, også mot vaksiner. Etter at bivirkningene etter massevaksineringen under svineinfluensaen i 2009 ble kjent - minst 76 fikk narkolepsi - er det lurt å tenke seg om. Vaksinene som brukes mot barnesykdommer er vel utprøvd, i motsetning til vaksinen mot svineinfluensa. Bivirkningene er små; om noen.

Frankrike ble sist sommer det niende landet i Europa der vaksine mot meslinger er påbudt. I enkelte land straffes foreldre økonomisk hvis de lar være å vaksinere, i andre land nektes ungene å begynne på skolen hvis vaksinekortet ikke er i orden. Et påbud bør komme i Norge også. Foreldre skal ikke få lov til å spille russisk rulett med helsa til egne og andres unger.

Når vi tenker på hvor mange millioner barn som er reddet fra mulige følgesykdommer og den sikre død på grunn av vaksinering, er det direkte tragisk at en gjeng alternative egoister setter barns liv i fare. Mange tiår med kamp for å utrydde potensielt farlige barnesykdommer saboteres.

Kan noen forestille seg hvordan verden hadde sett ut uten poliovaksinen?

 

 

Nei til lokaldemokrati

Åpenbart urettferdig at ikke alle elever får bruke de samme

hjelpemidlene på eksamen.                           (Illustrasjonsfoto)

«Vi har ansvar ikke bare for det vi gjør, men også for det vi lar være å gjøre», mente den engelske teologen og filosofen Richard Whatley (1787-1863). Et klart budskap til ulike regjeringer, som lar være å ta standpunkt i vanskelige saker, og i stedet skyver ansvaret nedover i systemet.

Jeg har stor respekt for lokaldemokratiet, og lokalt mangfold er bra. Men det er enkelte saker som faktisk ikke egner seg for avgjørelse lokalt. Nei, jeg tenker ikke på kommunesammenslåinger, men på vanskelige saker der nasjonale standarder er det eneste riktige. NRK kunne nylig fortelle at mens noen elever ved videregående skoler har tilgang til en rekke leksikonsider på nett under eksamen, må andre elever klare seg uten, eller med færre. Det påvirker eksamensresultatene. At det er sånn, skyldes at det er opp til den enkelte fylkeskommune å bestemme hvilke digitale hjelpemidler elevene kan bruke.

Blodig urettferdig, mener Elevorganisasjonen. Og det er det selvfølgelig.

Andre prinsipielt vanskelige saker – som åpenbart vil vekke sterke reaksjoner for eller imot uansett utfall – skyver regjeringen nedover i systemet. Begrunnelsen er ofte honnørordet lokaldemokrati, mens den egentlige årsaken er at regjeringen selv vil slippe stormen av reaksjoner og kritikk. Eller fordi uenigheten innad i regjeringen er for stor. Da heller legge temaet dødt.

Tiggerforbud eller ikke? En type sak som ikke bør overlates til lokaldemokratiet. Det bør være likt over hele landet. Ja eller nei til kjønnsdelt svømmeundervisning av religiøse eller andre grunner er et så vanskelig - og betent - spørsmål at den enkelte skolesjef eller rektor bør slippe å bære ansvaret og byrden alene, hvis spørsmålet dukker opp.  Det samme gjelder bruk av burka eller nikab på offentlige skoler.  Ulik praksis fra én kommune til en annen er uholdbart.

Samvittighetsutvalget, ledet av professor i etikk og politisk filosofi, Bjørn Kåre Myskja, ble nedsatt som en følge av den heftige debatten i 2014 om reservasjonsrett for fastleger mot å henvise til abort. Innstillingen ble levert i september 2016. Oppgaven var å se på hvor langt samvittighetsfriheten strekker seg i møte med arbeidslivet. Reservasjonsspørsmål av etiske eller religiøse grunner bør i hovedsak tas på lokalt nivå, konkluderer utvalget.

Det er ikke nødvendigvis noen god idé. Torsdag behandlet byrådet i Oslo et privat forslag fra Carl I. Hagen (Frp) om å forby religiøse, politiske og filosofiske symboler på kommunale arbeidsplasser. Det er selvsagt hijab han er ute etter, men tar korset med seg i samme slengen, for syns skyld.  Nok en konsekvens av at de som er valgt til å styre landet, lar være å gjøre det, og i stedet overlater viktige - og prinsipielt vanskelige - spørsmål til enhver som måtte føle behov for å ta dem opp. Overført til lokale forhold: Hijabforbud i Bodø, men ikke i Fauske? Uholdbart.

Det er Stortingets overordnede ansvar - og plikt - å gi nasjonale retningslinjer i denne type saker. Men dessverre reserverer de ansvarlige seg.

Poitikere i trassalderen

At Solveig Horne har modnet i sitt syn på homofile er en god
 ting, ikke sant?

«I politikk er felles hat nesten alltid grunnlaget for vennskap», mente den franske samfunnsforskeren, historikeren og politikeren Alexis de Tocqueville (1805-1852). Jeg skal ikke påstå at høyresiden hater venstresiden – og vise versa. Men noen ganger kan de faktisk virke sånn.

Det er mange eksempler de siste ukene, der folk på venstresiden går på autopilot, ikke minst når det gjelder Frp. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne var så uheldig å uttalte seg om homofile, og ble øyeblikkelig konfrontert med tidligere uttalelser om det samme. Det må en politiker regne med, og tåle. Til avisa Vårt land utdyper Horne: Hun har modnet i sitt syn på homofili i løpet av de siste årene. Og det er jo en bra ting, ikke sant? Noe alle som støtter homofiles rettigheter bør applaudere, ikke minst når det kommer fra en i hennes posisjon.

Men statsråden ble pisket i sosiale medier, ikke minst på Twitter, som hver dag er et norgesmesterskap i nedlatende spydigheter om politiske motstandere.

Også for Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det viktigere å ta avstand fra Frp enn å støtte en sak man er enig i. Landsmøtet til Frp programfestet forbud mot omskjæring av gutter. Sentralstyret i MDG gikk inn for aldersgrense på 16 år. Men i forkant av landsmøtet truet partiets førstekandidat fra Hordaland med å melde seg ut av MDG hvis forslaget ble vedtatt. Ikke fordi han nødvendigvis er uenig. Han ønsket ikke å stå på samme som Frp i denne saken, uttalte han. Den ble trukket.

Landsmøtet til Frp avklarte også sitt standpunkt til EU. Partiet sier nei. Det avstedkom en ganske oppsiktsvekkende kronikk i Klassekampen, skrevet av den tidligere lederen i Nei til EU, Heming Olaussen sammen med lederen i SV, Audun Lysbakken. Budskapet er, kort fortalt: Fremskrittspartiets nei er ikke det samme som deres eget nei. Frp-ere som sier nei til EU står nemlig for «et annet nei enn det som fikk flertall i folkeavstemningene i 1972 og 1994».

Virkelig? Ifølge SV finnes det altså noen som klassifiseres som «verdige» EU-motstandere. Og så er det alle de andre. Det mener altså en som i årevis har ledet en organisasjon som hevder å være partipolitisk nøytral og en bred folkebevegelse. Det sammen mener lederen for et parti som vil fjerne klasseskillene, men som selv sorterer nordmenn etter 1. klasses og 2. klasses borgere.

Helt greit å kritisere også Frp der det er reell, politiske uenighet. Selvfølgelig. Men det er beint ut sagt barnslig at politikere skal holde på på denne måten. Veldig sen trassalder. I stedet for å samles om saker man faktisk er enige om - enten det gjelder homofiles rettigheter eller EU – rir man politiske kjepphester der det viktigste ikke er å få flertall for rett politikk, men å påpeke at det er feil parti. I dette tilfellet Frp.

Som kjent: Den som rir kjepphester kommer sjelden særlig langt.

Blodig alvor

I et moderne, opplyst samfunn kan ikke lover fra 1. Mosebok
trumfe barns rettigheter.

«Dette er et overgrep mot jøder i Norge», uttalte lederen for Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn, etter landsmøtevedtaket i Frp om å forby omskjæring av guttebarn.
Med all respekt: Det er det ikke. Det er omskjæring som er et overgrep.

Debatten om omskjæring dukker opp med jevne mellomrom. Sist da Stortinget vedtok at det skal skje på sykehus. Vedtaket ble fattet tross motstand fra et samlet fagmiljø, inkludert Barneombudet. Mange leger nekter å gjennomføre inngrepet. De vil ikke sette skalpellen i friske, nyfødte guttebarn når det ikke er en medisinsk begrunnelse. I Norge blir rundt 2000 jødiske og muslimske gutter omskåret hvert år. Jeg har ikke hørt noen påstå at et forbud er et overgrep mot muslimer.

Les også: På toleransens tålegrense

Et forbud er å gå for langt; unge gutter eller menn får gjøre med kroppen sin som de vil. Derimot er det gode grunner for å innføre aldersgrense, slik Barneombudet har foreslått. Også gutter har rett til å bestemme over egen kropp, ikke sant?

En flere tusen år gammel skikk med opphav i Det gamle testamente kan ikke trumfe dette i et moderne, opplyst samfunn. Argumentet om hygiene – som jeg nylig hørte ble brukt i en debatt – hadde nok gyldighet på den tiden Moses vandret rundt i ørkenen i 40 år, men er helt uten relevans i dag. Medisinske argumenter for omskjæring finnes knapt.

Wasim Zahid, som selv er lege, oppsummerte dette slik i Dagbladet nylig: «En del fagfolk mener at omskjæring har medisinske fordeler, og at fordelene i sum (selv om de er begrenset) er større enn potensielle ulemper. For et par år siden kom amerikanske barneleger med en erklæring som støttet dette synet. Men alle er ikke enige, og erklæringen ble raskt møtt med en moterklæring fra en rekke europeiske barneleger som argumenterte med at det ikke finnes noen særlige fordeler».

Det finnes andre eksempler der religion kolliderer med det verdslige, og der samfunnet har fratatt foreldre retten til å bestemme over egne barn. Omskjæring av jenter er forbudt. Sekten Jehovas vitner – som har rundt 12000 medlemmer i Norge – ser på livet som en gave fra Gud, representert ved blodet. De har tolket en rekke bibelvers dit hen at de ikke kan akseptere noen form for blodoverføring. Da heller dø. Dette har skapt utfordrende og etisk vanskelige situasjoner for helsepersonell, ikke minst når foreldre har nektet blodoverføring på vegne av sine barn.

Men også her gjelder det samme som for jøder og muslimer. Voksne har rett til å bestemme selv, også ut fra religiøse begrunnelser som er helt ubegripelige for andre. Det slås også fast i pasientrettighetsloven, som ble vedtatt i 2001. Men loven tar heldigvis et klart standpunkt når det gjelder barns rettigheter. Ingen kan nekte blodoverføring på sine barns vegne så lenge de er under 18 år. Ingen ropte om forfølgelse av religiøse minoriteter eller overgrep da loven ble innført.

Jehovas vitner har for øvrig beveget seg i spørsmålet. Et par år senere besluttet sektens 12 øverste ledere i hovedkvarteret i New York at sektens medlemmer skal kunne motta blod, hvis de har samvittighet til det, uten å bli lyst i bann og ekskludert. Brev ble sendt til sektens eldste over hele verden. Beslutningen var sektens største retrett etter at deres spådom slo feil om at dommedag skulle komme i 1975, ifølge The Times.

Nå er det forskjell på liv og død, og det å kutte forhuden av forsvarsløse guttebabyer. Mange lever godt med å være omskåret. Prinsippet er imidlertid akkurat det samme. Voksne tar beslutninger som ikke kan reverseres, uten at den som berøres har noe de skulle ha sagt. På samme måte som også jøder har forlatt andre lover i 1. Mosebok, må også dette gå over i historien. Her må barns rettigheter veie tyngst.

Moses kom ut av ørkenen etter 40 år. Etter 3300 år er det på tide at medlemmene i Det mosaiske trossamfunn gjør det samme.

 

De som sniker på bussen



    Noen tar den sure jobben med å leve på streike-
    bidrag. Bildet er fra hotellstreiken i fjor.

«Rart i denne verden… jo mer du tjener, jo flere gratis lunsjer spiser du», har pedagogen og lokalpolitikeren Erling Segelstad(Ap) påpekt. 
 
I forkant av LO-kongressen, som begynner mandag, er temaet igjen aktuelt: Alle de som nyter godt av det fagbevegelsen har oppnådd, men som selv velger å stå utenfor. Enten fordi de er uenige i de sterke båndene mellom LO og Arbeiderpartiet, eller simpelt hen fordi de ikke ser hensikten med å betale kontingent når de uansett får alle godene. 

Gratispassasjerene blir stadig flere. De uorganiserte utgjør nå over halvparten av de yrkesaktive i Norge. I servicesektoren er bare 20 prosent organisert, ifølge LOs egne tall. LO mister også de høyt utdannede, som heller melder seg inn i forbund utenfor LO, som Akademikerne og Unio. LO er ikke lenger større enn de andre arbeidstakerorganisasjonene til sammen.

Derfor er dette et tema også foran den kommende kongressen. YS-forbundet Negotia, som organiserer ansatte i privat sektor, vil frata uorganiserte goder som avtalefestet pensjon (AFP), fem ukers ferie og regulert arbeidstid.

Debatten om de som sniker på bussen er slett ikke av ny dato. I takt med synkende medlemstall i LO har saken vært tema med jevne mellomrom. Mens Gerd-Liv Valla var nestleder i LO på lutten av 1990-tallet var hun med på å diskutere forslag om en slags «tariffavgift» for uorganiserte. Altså: Enten melder du deg inn i et fagforbund, eller så får du «bot» for å nyte godt av goder LO forhandler fram. 

Det ble aldri noe av. Tanken om å straffe arbeidstakere som ikke er organisert, har møtt sterk motbør. Prinsippet om organisasjonsfrihet er nedfelt i norsk lov, og veier tyngst. Organisasjonsfrihet innebærer også en rett til å være uorganisert. 

Derfor ble det bråk blant de ansatte i Bodø kommune i 2010, da det ble kjent at de uorganiserte fikk en mindre del av lønnspotten enn de organiserte. Det samme skjedde i Fauske. Daværende rådmann i Bodø, som også ledet forhandlingsutvalget, lyttet til fagforeningene. 

De har lenge ment at de uorganiserte er gratispassasjerer. De organiserte betaler kontingent og tar belastningen med å stå streikevakt, når det er nødvendig. Så hvorfor skal da godene deles likt med alle? I dette perspektivet er det ikke rart at fagforeninger, både i og utenfor LO, argumenterer med at hvis noen velger å stå utenfor, så får de også gjøre det.

Gratispassasjerer er det ingen som liker, enten de er på bussen, i arbeidslivet eller de er av den typen som alltid sniker seg unna dugnaden i borettslaget. Et annet ord for gratispassasjer, er snylter. Eller egoist. Det høres ikke like hyggelig ut. Men snylter er ikke desto mindre akkurat like dekkende for dem som alltid lar kollegaer eller naboer ta jobben. Og regninga.

Å være sin egen lykke smed - og forhandle egen lønn og arbeidstid - kan oppfattes som en fordel av noen. Det er det kanskje. Så lenge sjefen liker trynet ditt.